Bokmålsordboka
styring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en styring | styringen | styringer | styringene |
| hunkjønn | ei/en styring | styringa | ||
Betydning og bruk
- det å styre;
Eksempel
- rektor likte å ha styring;
- miste styringen på bilen;
- myndighetene må få styring på den økonomiske utviklingen
- instrument for å styre framdrift og retning på noe;
Eksempel
- styringen på bilen var defekt
- i grammatikk: substantiv eller nomenfrase som er styrt av preposisjon