Bokmålsordboka
stymper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stymper | stymperen | stympere | stymperne |
Opphav
av lavtyskBetydning og bruk
- person eller skapning som det er synd i;
Eksempel
- en fattig stymper
- ussel eller feig person
Eksempel
- noen ordentlige stympere