Bokmålsordboka
stutete, stutet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stutet | stutet | stutete | stutete |
| stutete | stutete | ||
Betydning og bruk
dum, korttenkt
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stutet | stutet | stutete | stutete |
| stutete | stutete | ||