Bokmålsordboka
strut
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strut | struten | struter | strutene |
Opphav
norrønt strútr ‘topp på hatt’Betydning og bruk
utstående spiss, tut
Eksempel
- tørkleet var knyttet i en strut