Bokmålsordboka
streng 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| streng | strengt | strenge | strenge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| strengere | strengest | strengeste |
Opphav
norrønt strangr; beslektet med streng (1Betydning og bruk
- hard (3) og nådeløs;urokkelig, stri
Eksempel
- være en streng far;
- være streng, men rettferdig;
- vi må stille strengere krav;
- strenge regler;
- få lovens strengeste straff;
- være under streng bevoktning
- brukt som adverb:
- dømme noen strengt;
- se strengt på noen
Eksempel
- strenge vintre;
- streng kulde;
- gjennomgå en streng kur
Eksempel
- med streng konsekvens
- brukt som adverb:
- påbudet ble strengt overholdt;
- holde strengt på tradisjonene;
- her er røyking strengt forbudt
Faste uttrykk
- strengt tatti virkeligheten;
sant å si;
i grunnen;
egentlig (3), faktisk (2)- jeg kan kjøre deg selv om du strengt tatt burde greie å gå dit;
- det er strengt tatt ikke bussene, men bussjåførene som streiker