Bokmålsordboka
strand
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en strand | stranden | strender | strendene |
| hunkjønn | ei/en strand | stranda | ||
Opphav
norrønt strǫndBetydning og bruk
landstrekning nærmest langs sjø eller fjord
Eksempel
- gå ned til stranda for å bade;
- sandstrand;
- reise land og strand rundt