Bokmålsordboka
straffe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en straffe | straffen | straffer | straffene |
Betydning og bruk
ekstra spark, kast eller slag direkte mot mål som kan tildeles et lag når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt;
Eksempel
- dømme straffe;
- brenne en straffe;
- skåre på straffe