Bokmålsordboka
storhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en storhet | storheten | storheter | storhetene |
hunkjønn | ei/en storhet | storheta |
Betydning og bruk
- det å være stor, mektig, høysinnet
Eksempel
- bli overveldet av naturens storhet;
- vise sin storhet ved å tilgi
- betydelig person
Eksempel
- det var mange storheter på mottakelsen