Bokmålsordboka
storeslem
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en storeslem | storeslemmen | storeslemmer | storeslemmene |
Opphav
etter engelsk grand slam; se slem (1Betydning og bruk
spill i whist eller bridge der en av partene tar alle stikkene
Eksempel
- vinne, få storeslem