Bokmålsordboka
stolthet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stolthet | stoltheten | stoltheter | stolthetene |
| hunkjønn | ei/en stolthet | stoltheta | ||
Betydning og bruk
- det å være stolt;bevissthet om egen betydning, dyktighet eller lignende
Eksempel
- hun såret stoltheten min
- noen eller noe som en er stolt over;
Eksempel
- han var familiens stolthet;
- skiløperne var hele nasjonens stolthet