Bokmålsordboka
stjernekiker, stjernekikker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stjernekiker | stjernekikeren | stjernekikere | stjernekikerne |
en stjernekikker | stjernekikkeren | stjernekikkere | stjernekikkerne |
Betydning og bruk
person som studerer stjernehimmelen, astronom