Bokmålsordboka
stiltre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stiltre | stiltrer | stiltra | har stiltra | stiltr!stiltre! |
| stiltret | har stiltret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stiltra + substantiv | stiltra + substantiv | den/det stiltra + substantiv | stiltra + substantiv | stiltrende |
| stiltret + substantiv | stiltret + substantiv | den/det stiltrede + substantiv | stiltrede + substantiv | |
| den/det stiltrete + substantiv | stiltrete + substantiv | |||
Opphav
kanskje sammenheng med norrønt stjǫlr ‘bakende’, opprinnelig ‘gå på stive bein’Betydning og bruk
gå varsomt;
liste seg
Eksempel
- vi stiltret oss ut av rommet