Bokmålsordboka
stevje
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stevje | stevjer | stevja | har stevja | stevj! |
stevjet | har stevjet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
stevja + substantiv | stevja + substantiv | den/det stevja + substantiv | stevja + substantiv | stevjende |
stevjet + substantiv | stevjet + substantiv | den/det stevjede + substantiv | stevjede + substantiv | |
den/det stevjete + substantiv | stevjete + substantiv |
Betydning og bruk
synge, improvisere stev (2)