Bokmålsordboka
betvile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å betvile | betviler | betvilte | har betvilt | betvil! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| betvilt + substantiv | betvilt + substantiv | den/det betvilte + substantiv | betvilte + substantiv | betvilende |
Uttale
betviˊleOpphav
fra tyskBetydning og bruk
tvile på
Eksempel
- jeg betviler ikke dine ærlige hensikter;
- betvile riktigheten i en påstand;
- dette kan ikke betviles