Bokmålsordboka
standsmessig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| standsmessig | standsmessig | standsmessige | standsmessige |
Betydning og bruk
som en (etter sin rang og stilling) kan være bekjent av
Eksempel
- en standsmessig bolig;
- få en standsmessig begravelse