Bokmålsordboka
stander
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stander | standeren | standere | standerne |
Opphav
av lavtysk, opprinnelig omlaging av standartBetydning og bruk
- trekantet flagg, brukt som signalflagg eller kommandotegn
- loddrett borehull;til forskjell fra ligger (1)