Bokmålsordboka
stambokføre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stambokføre | stambokfører | stambokførte | har stambokført | stambokfør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stambokført + substantiv | stambokført + substantiv | den/det stambokførte + substantiv | stambokførte + substantiv | stambokførende |
Betydning og bruk
om avlsdyr: føre inn og gi nummer i en stambok (1)
Eksempel
- stambokføre rasekatter