Bokmålsordboka
stagnere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stagnere | stagnerer | stagnerte | har stagnert | stagner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stagnert + substantiv | stagnert + substantiv | den/det stagnerte + substantiv | stagnerte + substantiv | stagnerende |
Opphav
fra latin, av stagnum ‘stillestående vann’Betydning og bruk
stoppe opp, gå i stå;
vise stillstand
Eksempel
- utviklingen er i ferd med å stagnere;
- byens vekst har stagnert;
- han har stagnert som kunstner