Bokmålsordboka
betone
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å betone | betoner | betona | har betona | beton! |
| betonet | har betonet | |||
| betonte | har betont |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| betona + substantiv | betona + substantiv | den/det betona + substantiv | betona + substantiv | betonende |
| betonet + substantiv | betonet + substantiv | den/det betonede + substantiv | betonede + substantiv | |
| den/det betonete + substantiv | betonete + substantiv | |||
| betont + substantiv | betont + substantiv | den/det betonte + substantiv | betonte + substantiv | |
Uttale
betoˊneOpphav
fra tyskBetydning og bruk
- i språkvitenskap: legge trykket på
Eksempel
- i ordet ‘allé’ skal siste stavelse betones
- legge vekt på;framheve
Eksempel
- betone viktigheten av å følge opp avtalen