Bokmålsordboka
stad
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stad | staden | steder | stedene |
Opphav
norrønt staðr; beslektet med stå (3Betydning og bruk
- nå sjelden usammensatt: (større) by
Eksempel
- reise til staden
- i sammensetninger:
Eksempel
- hovedstad, kjøpstad
Faste uttrykk
- den evige stadRoma