Bokmålsordboka
stab
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stab | staben | staber | stabene |
Opphav
tysk egentlig ‘kommandostav’Betydning og bruk
- personell under militær sjef, særlig om administrativ eller planleggende militær avdeling
Eksempel
- tjenestgjøre ved staben;
- generalstab, kompanistab, troppsstab
- personale i en større bedrift som utfører administrativt, planleggende og koordinerende arbeid;til forskjell fra linje (2)
Eksempel
- firmaet har en stor stab av flinke medarbeidere