Bokmålsordboka
sprengkraft
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sprengkraft | sprengkraften | sprengkrefter | sprengkreftene |
| hunkjønn | ei/en sprengkraft | sprengkrafta | ||
Betydning og bruk
- kraft som sprengstoff utvikler når det eksploderer
- i overført betydning: evne til å gjøre seg gjeldende;
Eksempel
- saken har stor sprengkraft