Bokmålsordboka
sprenge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprenge | sprenger | sprengte | har sprengt | spreng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprengt + substantiv | sprengt + substantiv | den/det sprengte + substantiv | sprengte + substantiv | sprengende |
Opphav
norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’Betydning og bruk
- få til å eksplodere eller springe i stykker
Eksempel
- sprenge en mine;
- sprenge noe i lufta;
- sprenge ut en tunnel;
- sprenge vekk fjell
- bryte (opp)
Eksempel
- sprenge en låst dør;
- han sprenger lenkene
Eksempel
- koalisjonen ble sprengt
- ødelegge ved overanstrengelse
Eksempel
- bikkja sprengte to rådyr
- overskride, overbelaste
Eksempel
- sprenge et budsjett;
- alle hoteller er sprengt
- presse, trenge
Eksempel
- sprenge seg forbi;
- gråten sprengte i brystet
- ri eller kjøre fort
Eksempel
- hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
- brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av
- i ord som
- gråsprengt
- rødsprengt
Faste uttrykk
- sprenge segoveranstrenge seg
- han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo