Bokmålsordboka
sprenge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprenge | sprenger | sprengte | har sprengt | spreng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprengt + substantiv | sprengt + substantiv | den/det sprengte + substantiv | sprengte + substantiv | sprengende |
Opphav
norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’Betydning og bruk
- ri, kjøre fort
Eksempel
- kaste seg på hesten og sprenge i vei
- bryte (opp)
Eksempel
- sprenge en låst dør;
- sprenge lenkene
- splitte
- koalisjonen ble sprengt
- ødelegge ved overanstrengelse
- bikkja sprengte to rådyr;
- sprenge seg;
- sprenge et budsjett – overskride;
- alle hoteller er sprengt – helt overfylt
- få til å eksplodere
Eksempel
- sprenge en mine;
- sprenge noe i lufta;
- sprenge (ut) en tunnel;
- sprenge vekk fjell
- mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
Eksempel
- sprengt torsk, svinekam;
- lettsprengt
- i sammensetninger: stenke
- gråsprengt, rødsprengt