Bokmålsordboka
sprekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprekke | sprekker | sprakk | har sprukket | sprekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprukken + substantivsprukket + substantiv | sprukket + substantiv | den/det sprukne + substantiv | sprukne + substantiv | sprekkende |
Opphav
av norrønt sprakk, fortid av springaBetydning og bruk
- få sprekker;revne, briste
Eksempel
- glasset sprakk;
- muren sprakk opp på flere steder;
- skia hadde sprukket
- brukt som adjektiv:
- en sprukket leppe;
- de sprukne rørene
- i overført betydning: overskride en grense
Eksempel
- spise til en nesten sprekker;
- holde på å sprekke av nysgjerrighet;
- stemmen sprakk
- bli splittet
Eksempel
- etter 100 kilometer sprakk hovedfeltet i to
- tilstå under press
Eksempel
- den mistenkte sprakk under forhøret
- brått gå tom for krefter eller mislykkes
Eksempel
- han sprakk totalt på 5000 m;
- en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke
Faste uttrykk
- sprekke nullenfå det første målet i lagspill
- endelig sprakk nullen