Bokmålsordboka
sporløs, sporlaus
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
sporlaus | sporlaust | sporlause | sporlause |
sporløs | sporløst | sporløse | sporløse |
Betydning og bruk
uten å etterlate seg spor
Eksempel
- forsvinne sporløst;
- slike prøvelser går ikke sporløst hen over et menneske