Bokmålsordboka
splittelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en splittelse | splittelsen | splittelser | splittelsene |
Opphav
av splitteBetydning og bruk
splittet tilstand;
innbyrdes uenighet
Eksempel
- splittelsen har ødelagt partiet fullstendig