Bokmålsordboka
spinke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spinke | spinker | spinka | har spinka | spink! |
| spinket | har spinket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spinka + substantiv | spinka + substantiv | den/det spinka + substantiv | spinka + substantiv | spinkende |
| spinket + substantiv | spinket + substantiv | den/det spinkede + substantiv | spinkede + substantiv | |
| den/det spinkete + substantiv | spinkete + substantiv | |||
Opphav
av spik egentlig ‘skjære i småbiter’; av spinkBetydning og bruk
Eksempel
- spinke og spare