Bokmålsordboka
spesiale
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et spesiale | spesialet | spesialer | spesialaspesialene |
Betydning og bruk
område som en er spesialist på;
Eksempel
- ha norsk middelalderhistorie som spesiale