Bokmålsordboka
speide
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å speide | speider | speida | har speida | speid! |
| speidet | har speidet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| speida + substantiv | speida + substantiv | den/det speida + substantiv | speida + substantiv | speidende |
| speidet + substantiv | speidet + substantiv | den/det speidede + substantiv | speidede + substantiv | |
| den/det speidete + substantiv | speidete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
undersøke med øynene, holde utkikk
Eksempel
- speide etter noe;
- fienden sendte ut folk for å speide