Artikkelside

Bokmålsordboka

sparke

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å sparke	sparker	sparka	har sparka	spark!
		sparket	har sparket
		sparket	har sparket

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
sparka + substantiv	sparka + substantiv	den/det sparka + substantiv	sparka + substantiv	sparkende
sparket + substantiv	sparket + substantiv	den/det sparkede + substantiv	sparkede + substantiv
sparket + substantiv	sparket + substantiv	den/det sparkete + substantiv	sparkete + substantiv

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

støte til med foten;
spenne
Eksempel
- sparke noen på leggen;
- hun sparket etter angriperen;
- sparke til en ball;
- de sparker fotball i friminuttene;
- hesten sparket bakut
bruke spark (1
gi avskjed på kort varsel;
gi sparken
Eksempel
- sjefen sparket ham på dagen

Faste uttrykk

gå den veien høna sparker
gå den gale veien, gå ut i elendigheten
sparke bein under
prøve å ødelegge en sjanse
sparke fra
skyve (kraftig) fra med foten
sparke fra seg
gjøre motstand
sparke fra seg og bryte seg løs
sparke imot
sette seg til motverge