Bokmålsordboka
bestri, bestride
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bestri | bestrir | bestredbestridde | har bestridd | bestri! |
bestrei | har bestridt | |||
å bestride | bestrider | bestredbestridde | har bestridd | bestrid! |
bestrei | har bestridt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bestridd + substantiv | bestridd + substantiv | den/det bestridde + substantiv | bestridde + substantiv | bestriende |
bestridt + substantiv | bestridt + substantiv | den/det bestridte + substantiv | bestridte + substantiv | |
bestridd + substantiv | bestridd + substantiv | den/det bestridde + substantiv | bestridde + substantiv | bestridende |
bestridt + substantiv | bestridt + substantiv | den/det bestridte + substantiv | bestridte + substantiv |
Uttale
bestriˊ eller bestriˊdeOpphav
fra lavtysk ‘bekjempe’; i betydning 2 fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- bestride utgiftene til noe