Bokmålsordboka
soaré, soare
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en soare | soareen | soareer | soareene |
| en soaré | |||
| soaréen | soaréer | soaréene | |
Opphav
fra fransk, av soir ‘kveld’Betydning og bruk
større, finere kveldsselskap (med underholdning og dans);
kveldsunderholdning