Bokmålsordboka
snøffel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snøffel | snøffelen | snøfler | snøflene |
Opphav
trolig fra lavtyskBetydning og bruk
hoven, frekk laban
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snøffel | snøffelen | snøfler | snøflene |