Bokmålsordboka
snorke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snorke | snorker | snorka | har snorka | snork! |
| snorket | har snorket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snorka + substantiv | snorka + substantiv | den/det snorka + substantiv | snorka + substantiv | snorkende |
| snorket + substantiv | snorket + substantiv | den/det snorkede + substantiv | snorkede + substantiv | |
| den/det snorkete + substantiv | snorkete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
lage en rallende, gurglende lyd med ganeseilet når en sover