Bokmålsordboka
snekke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en snekke | snekken | snekker | snekkene |
hunkjønn | ei/en snekke | snekka |
Opphav
norrønt snekkjaBetydning og bruk
- 5–9 m lang, spissgattet seil- eller motorbåt;jamfør sjekte
- om eldre forhold: langskip