Bokmålsordboka
sneke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sneke | sneker | sneka | har sneka | snek! |
| sneket | har sneket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sneka + substantiv | sneka + substantiv | den/det sneka + substantiv | sneka + substantiv | snekende |
| sneket + substantiv | sneket + substantiv | den/det snekede + substantiv | snekede + substantiv | |
| den/det snekete + substantiv | snekete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lukte sterkt;
stinke