Bokmålsordboka
snabel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snabel | snabelen | snabler | snablene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- lang, spiss nese- eller munndannelse på visse dyr
Eksempel
- elefanten har en lang og kraftig snabel;
- sugesnabel
- lang, spiss framstikkende del av noe