Bokmålsordboka
smile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smile | smiler | smilte | har smilt | smil! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smilt + substantiv | smilt + substantiv | den/det smilte + substantiv | smilte + substantiv | smilende |
Opphav
kanskje beslektet med smigre og smiskeBetydning og bruk
gi uttrykk for sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
Eksempel
- smile fra øre til øre;
- smile til en;
- smile hånlig, sørgmodig, muntert;
- bare smile av noe – være likegyldig overfor;
- lykken smiler til dem – er på deres side;
- bygda lå der og smilte i sommerdagen – virket lys og vennlig