Bokmålsordboka
smiebelg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en smiebelg | smiebelgen | smiebelger | smiebelgene |
Betydning og bruk
blåsebelg til å blåse på ilden i smieavlen med
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en smiebelg | smiebelgen | smiebelger | smiebelgene |