Bokmålsordboka
slå 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en slå | slåen | slåer | slåene |
| hunkjønn | ei/en slå | slåa | ||
Opphav
norrønt slá; beslektet med slå (2Betydning og bruk
stang, bolt eller bom til å stenge dør eller port med
Eksempel
- skyve slåa for døra
Faste uttrykk
- bak lås og slåi fengsel