Bokmålsordboka
slutte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å slutte | slutter | slutta | har slutta | slutt! |
sluttet | har sluttet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
slutta + substantiv | slutta + substantiv | den/det slutta + substantiv | slutta + substantiv | sluttende |
sluttet + substantiv | sluttet + substantiv | den/det sluttede + substantiv | sluttede + substantiv | |
den/det sluttete + substantiv | sluttete + substantiv |
Opphav
av lavtysk slutenBetydning og bruk
- ikke lenger fortsette med;holde opp med;ta slutt
Eksempel
- slutte av for dagen;
- hun har sluttet å drikke;
- jeg vil slutte i jobben;
- skolen slutter 20. juni
- gjøre ferdig;ende
Eksempel
- slutte møtet med en appell
- være tett inntil;legge seg stramt omkring;sitte, passe
Eksempel
- vinduet slutter tett til karmen;
- skoen slutter godt rundt foten
- danne, samle
Eksempel
- slutte en ubrytelig ring rundt noe
- brukt som adjektiv:
- gå i sluttet tropp;
- arrangementer for sluttede selskaper
- binde sammen;lukke et kretsløp eller lignende
Eksempel
- bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
- brukt som adjektiv:
- en sluttet strømkrets
Eksempel
- slutte en kontrakt;
- slutte fred;
- ha lett for å slutte vennskap
- inngå kontrakt om
Eksempel
- slutte skip;
- bruke mekler for å slutte fraktene
- konkludere
Eksempel
- slutte fra det kjente til det ukjente
Faste uttrykk
- slutte opp omsamle seg om;
støtte opp om- slutte opp om forslaget
- slutte seg sammensamle seg;
slå seg sammen - slutte seg til
- slå følge med
- erklære seg enig med noen eller enig i noe
- de sluttet seg til kritikken
- tenke seg til;
resonnere seg til