Bokmålsordboka
slintre
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en slintre | slintren | slintrer | slintrene |
| hunkjønn | ei/en slintre | slintra | ||
Opphav
trolig beslektet med norrønt slyðra ‘trevl’Betydning og bruk
seig trevl (2) av kjøtt