Bokmålsordboka
beseire
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beseire | beseirer | beseira | har beseira | beseir! |
| beseiret | har beseiret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beseira + substantiv | beseira + substantiv | den/det beseira + substantiv | beseira + substantiv | beseirende |
| beseiret + substantiv | beseiret + substantiv | den/det beseirede + substantiv | beseirede + substantiv | |
| den/det beseirete + substantiv | beseirete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; av seireBetydning og bruk
overvinne, seire over
Eksempel
- beseire sine fiender;
- beseire sine konkurrenter;
- beseire alle vanskeligheter