Bokmålsordboka
sleivkjeft
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sleivkjeft | sleivkjeften | sleivkjefter | sleivkjeftene |
Betydning og bruk
- person som er sleivkjeftet;
Eksempel
- han er en sleivkjeft
- sleivkjeftet tale
Eksempel
- det var bare sleivkjeft å få