Bokmålsordboka
sleive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sleive | sleiver | sleiva | har sleiva | sleiv! |
| sleivde | har sleivd | |||
| sleivet | har sleivet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sleiva + substantiv | sleiva + substantiv | den/det sleiva + substantiv | sleiva + substantiv | sleivende |
| sleivd + substantiv | sleivd + substantiv | den/det sleivde + substantiv | sleivde + substantiv | |
| sleivet + substantiv | sleivet + substantiv | den/det sleivede + substantiv | sleivede + substantiv | |
| den/det sleivete + substantiv | sleivete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gå klosset og slengende
Eksempel
- sleive i vei
- arbeide eller tale uvørent
Eksempel
- sleive i vei
Faste uttrykk
- sleive bort i/borti noetilfeldig komme borti noe
- han sleivet bort i ballen;
- hun sleiver borti en annen bil
- sleive og gådrive på uten styring;
gå sin skjeve gang