Bokmålsordboka
berolige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å berolige | beroliger | beroliga | har beroliga | berolig! |
| beroliget | har beroliget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beroliga + substantiv | beroliga + substantiv | den/det beroliga + substantiv | beroliga + substantiv | beroligende |
| beroliget + substantiv | beroliget + substantiv | den/det beroligede + substantiv | beroligede + substantiv | |
| den/det beroligete + substantiv | beroligete + substantiv | |||
Uttale
beroˊligeOpphav
fra tysk; av roligBetydning og bruk
Eksempel
- det beroliger meg å høre det;
- berolige noen