Bokmålsordboka
skurve
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skurve | skurven | skurver | skurvene |
hunkjønn | ei/en skurve | skurva |
Opphav
trolig norrønt skurfaBetydning og bruk
skorpe på sår