Bokmålsordboka
skråstille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skråstille | skråstiller | skråstilte | har skråstilt | skråstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skråstilt + substantiv | skråstilt + substantiv | den/det skråstilte + substantiv | skråstilte + substantiv | skråstillende |
Betydning og bruk
stille på skrå;
jamfør skråstilt
Eksempel
- sagbladet kan skråstilles