Bokmålsordboka
skramme
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skramme | skrammen | skrammer | skrammene |
| hunkjønn | ei/en skramme | skramma | ||
Opphav
fra tysk; beslektet med skjære (2Betydning og bruk
lett skade på overflaten av noe;
flenge, rift;
skrubbsår
Eksempel
- slippe fra ulykken uten en skramme