Bokmålsordboka
skott 1, skut 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skott | skotten | skotter | skottene |
| en skut | skuten | skuter | skutene |
Opphav
norrønt skutrBetydning og bruk
fremste eller bakerste ende eller rom i båt
Eksempel
- han satt akter i skotten
- som etterledd i ord som
- akterskott
- bakskott
- framskott